Fnisknis

Rommet mitt er kaldt. Men det er fordi vinduet står opp. Det trengs for å si det slik. For det som møter deg når du går inn døra er som å gå på en vegg. Det kjennes tydelig på lufta at det er mer enn en person som holder til her inne. Og vell, det foregår vell mer en bare soving der og. Knisfnis.
Ikke er det så enkelt å komme seg opp heller. Det blir ofte til at man ikke står opp gjerne før 2-3 timer etter man faktisk har våknet. Det er ganske herlig å bare ligge og kose i flere timer.
Lange kvelder og lange morgener. Det er slik det skal være.

Jeg våkner og sovner i de gode armene hans. Det er koseligere en jeg kunne forestilt meg. Det føles fremdeles litt utenkelig at han faktisk er her. Det er liksom, som en drøm. Men den går ikke over. Bare varer, og varer, og varer. Og nå har den vart siden lørdagskvelden. Det er en fin drøm. En av de man aldri vil våkne fra.
Dessuten er han fantastisk, og kilen. Det er kjempegøy å stryke fingrene over magen hans til han begynner å le fordi han ikke klarer å holde seg mer. Jeg føler meg som en liten 7 åring igjen når jeg gjør det. Men det er bare morsomt.

Men finere fyr skal man lete lenge etter, også har han langt fint hår. Han er også verdens søteste når han er nyvåknet. Prøver å gjemme ansiktet i puta men klarer det ikke. Måten han ser opp på meg og smiler. Mens håret har blitt bustete over natten og står litt til alle kanter. Det er supersøtt! Absolutt noe jeg kunne våknet opp til hver morgen fremover.

Masse søtt kliss hørte med i dag og.