Barnesnakk

Jeg er egentlig ikke i humør til å skrive blogg. Jeg er sliten, trøtt og grinete. Jeg føler for å være sur, klage over alt. Selv om jeg sikkert har ingenting å klage over. Internett faller også ut hele tiden. Det er irriterende.
Men ja, nok klaging.

Jeg er i Steinkjer. Bussturen hit var ganske koselig. Bussen var full nemlig. Så jeg endte opp ved siden av en 6 år gammel meget pratesyk jente. Men hun var jo ikke riktig 6, for hun fylte jo sju om noen dager! Hun prata fra første sekundet jeg satte meg ned, til jeg gikk av på Steinkjer. Det er 1 time med barneprat. Hun hadde også en katt som het Mons Mjau! Og det var viktig å få med mjauen som kattelyd. For det var jo trossalt det han het! Innen det første kvarteret hadde gått hadde jeg sett minst 20 bilder av såkalte Mons Mjau. Han er svart! Det er også viktig. HELT svart, uten noen hvite prikker! For det var en svartkatt! Jepp, jeg skal love deg tiden fløy med denne saken ved siden av meg. Hun skulle besøke ei som het Mariell! Og hun hadde en kjæreste! Som het Jørgen. Han var kokk, for han kunne lage pølser. Det et jeg klarte å holde meg seriøst uten å le av den lille jenta er utrolig. For så mye rart hun snakket om! Det var meget morsomt.

Dessuten lot jeg henne hjelpe meg å redigere noe i photoshop. Vi skulle redigere et bilde av Håvard. Han ble signalgrønn! Med blå bakgrunn og en biohazard! Det ble litt fancy. Og man ser godt at det er gjort av barnehender. Men jeg skal love deg at det var koselig. Hun ga meg en klem og. Jeg fikk aldri med meg hva hun het. Men hun fikk i alle fall med seg mitt. For det ble fort ”Stine ditt, Stine datt” hele turen. Av en eller annen grunn savner jeg pratinga hennes akkurat nå.
Det var godt å bare høre på en tynn liten stemme som var superglad over å ha blitt kjent med noen som var stor! Og noen som satt ved siden av henne i bussen! For det var vist storstas! Jeg husker selv hvor stas sånne ting var når jeg var liten. At noen som var større faktisk satt å snakket til deg og ikke alle andre. Det å få oppmerksomheten.

Nå er jeg sliten. Jeg har feber. Jeg sovna sånn nå og da. Men jeg skal holde meg våken hele kvelden. Det blir bare litt vanskelig.