38… 39… 40… temperaturen stiger, svette renner nedover pannen min. Jeg fryser, utrolig nok. Fantasier løper rundt i hodet mitt. Jeg hater å ha feber. Jeg blir ikke kvitt den heller. Det er som om den er brent fast i kroppen min og kroppstemperaturen min har steget til 38 og blitt der. Bare svinger oppover sånn nå og da, men aldri ned. Jeg hater det. Det får meg til å føle meg å svak å energiløs. Noe jeg så aldeles ikke er.
Energi har jeg ofte masse av. Jeg kan hoppe rundt å danse i min egen lille verden. Der jeg er alene. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Ingen ser rart på meg eller tenker noe om meg. Det er bare meg, og ingen andre. En verden som bare finnes for meg. Det er så deilig.
Den stygge feberen har tatt over. Jeg er slapp. Den fine verden er borte. Alle drømmer og tanker som kommer er mørke, skumle og ødelagte. Jeg vil sove. Men jeg klarer ikke. Mareritt.
Vær tålmodig. Bli frisk.
Jeg hater å være syk. Jeg blir sutrete og lei meg. Selv om jeg ikke har noen grunn til det. Det går jo over, ikke sant?
Dessuten er det mange folk som har det mye verre enn jeg har nå. Likevel klager jeg som om jeg var den eneste personen i verden. Mest fordi jeg får oppmerksomhet. Jeg liker at folk tar seg av meg og er god med meg når jeg er syk. Da føler jeg liksom at det er noen som faktisk bryr seg. Og det er faktisk ganske godt.
___________________________________________________________________________
Om to dager er det en uke. Om 3 minutter er det 8 dager. Akkurat nå, er det 9.
Jeg gleder meg så mye til du kommer. Det er nesten så jeg teller timer minutter og sekunder. Selv om det holder i massevis med dager.
Jeg gleder meg til å se åssen katten reagerer. Hun får alltid avgjøre mye. Samme hvor teit det høres ut. Men på en eller annen måte har hun alltid hatt rett.
Jeg skal prøve å sove. Men må si godnatt til deg først. Jeg må bare klare å legge meg ned først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar